Om frivilligsentraler

Dokumentet inneholder Norges Frivilligsentralers (NFS) råd og nyttig informasjon for å drive en frivilligsentral (FS). Etter 30 år med frivilligsentraler har NFS samlet og oppsummert erfaringer som forhåpentligvis gir en god ramme for bedre å kunne lykkes i et viktig arbeid.

Frivilligheten
I siste Frivillighetsmelding (desember 2018) står i andre avsnitt følgende: “Utan ein sterk, sjølvstendig og mangfaldig frivillig sektor ville vi ikkje hatt det vi set mest pris på, nemleg eit demokrati prega av ytringsfridom der enkeltmenneske får bruke ressursane sine og oppleve meistring i samspel med og med omsorg for kvarandre.”. Denne setninger viser på en veldig god og kort måte hvordan frivilligheten og FS bidrar i det Norske sivilsamfunnet vi har i dag.
Suksessen ligger i frivillighetens og FS arbeidsmåte, som tar utgangspunkt i at frivilligheten lever av lyst og død av tvang.
I fjerde avsnitt står det: “Regjeringa vil medverke til at frivilligheita veks fram nedanfrå, fri for politisk styring og med utvikling på eigne premissar.” I Frivillighetsmeldingen blir FS omtalt i et eget kapittel, Kapittel 12.3 Frivilligsentralar.

Historikk
Etablering av frivilligsentraler er et resultat av en idedugnad i 1990. Høyre kom på åttitallet med Norges første NOU om frivillig innsats (Willoch-regjeringen), og det var Høyre som i 1990 igangsatte forsøket med frivilligsentraler og avsatte penger på statsbudsjettet til full støtte for dem som ville opprette en sentral (Syse-regjeringen), et treårig forsøk som regjeringen da gjerne ville avslutte, men som Stortinget har holdt sin hånd over slik at det har kunnet fortsette i 30 år. Ordningen startet i 1991 med 91 frivilligsentraler, og har utviklet seg til at nesten alle landets kommuner har en eller flere FS. Per dagsdato er det over 460 frivilligsentraler i hele Norge (og faktisk en i Spania).  

Definisjon og arbeidsmodell

NFS bruker følgende definisjon og tilhørende arbeidsmodell:
Frivilligsentraler er mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser og lokale ønsker, ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag & foreninger og kommune.

Visjon og motto

NFS og FS jobber etter følgende visjon og motto:

Sammen skaper vi gode og inkluderende lokalsamfunn.
Møte mellom mennesker

Retningslinjer

NFS har laget retningslinjer for frivilligsentraler som en grunnmur for FS. Ved å følge retningslinjene kan FS bli medlem i NFS, bli registrert i det nasjonale registeret over frivilligsentraler og bruke vår felles logo. I landsmøtet 2020 skal det vedtas nye retningslinjer.

Andre dokumenter fra NFS som kan være til hjelp i opprettelse eller videreutvikling av en FS:


Eierform

NFS mener at hvem som eier sentralen, ikke bør spille noen rolle. De ulike eierformene har styrker og svakheter, det viktigste er dog hvordan sentralen drives. Frivilligheten skal utvikles på de frivilliges premisser. Det innebærer at sentralen bør drives av et styre hvor lokale lag og foreninger i tillegg til de frivillige som er tilknyttet sentralen har flertall. 

Vi gjør oppmerksom på at registrering i Frivillighetsregisteret krever at eierskapet ikke er kommunalt. Registreringen i dette registeret er en forutsetning for ulike tilskudd og legater, deriblant momskompensasjon

I NFS register vil du finne oversikt over hvilke organisasjonsformer de ulike sentralene benytter.

Økonomi

I 2016 la Stortinget om finansieringen av frivilligsentralene. Fra å ha en egen post i statsbudsjettet, er det fra 2021 overlatt til kommunene alene om de ønsker å finansiere sentralene. (Det ligger akkurat nå et forslag inne i kommuneproposisjonen om å utsette fordelingen etter innbyggertall fra 2021 til 2022.) 

NFS har gjennomført fire spørreundersøkelser for å kartlegge den økonomiske situasjonen for sentralene. I en egen nyhet har vi oppsummert resultatene fra undersøkelsene og konsekvenser for frivilligsentralene.

For mer informasjon om selve tilskuddsordninger finnes det et eget skriv. Temaet ble også behandlet under Stortingets spørretime 11.04.2018, videoen og utskrevet tekst gir god innsikt.

Lokal frivillighetspolitikk

KS og Frivillighet Norge har overordnet/nasjonalt ansvar for at stadig flere kommuner utvikler en lokal frivillighetspolitikk. 

NFS er svært positive til at kommunene satser på å utvikle en egen lokal frivillighetspolitikk, og vi anbefaler å bruke informasjon fra Frivillighet Norge og KS. (f.eks. Veileder fra Frivillighet Norge) I tillegg anbefaler vi kommunene å involvere sin(e) frivilligsentral(er) i utviklingsprosessen. 

Kommunereformen

NFS mener at ingen frivilligsentraler bør nedlegges i forbindelse med kommunereformen. Arbeidsområdet blir ikke mindre ved sammenslåing av kommuner. NFS mener tvert imot at der tre kommuner slår seg sammen og det idag finnes to sentraler, bør absolutt en tredje sentral etableres, slik at man kan ta ut gevinsten av frivillighet også i denne delen av den nye kommunen. I utgangspunktet mener NFS at det bør etableres eller være en FS per tettsted. Hvert naturlige nærområde trenger en sentral, det være seg en skolekrets, et lite sentrum med en butikk eller en tettbebyggelse etter den nordiske definisjonen. Slik kan man være med å sikre flere av hovedmålene med kommunereformen - helhetlig og bærekraftig samfunnsutvikling, og bærekraftige kommuner.

Kommunereformen vil for noen skape større avstand til kommunesenteret, og i et slikt område vil frivilligsentralen bidra til å sikre et til av hovedmålene med reformen - et styrket lokaldemokrati. Med større avstand og uten en sentral er det faktisk stor sannsynlighet for at lokaldemokratiet vil kunne svekkes, slik evalueringer fra Danmark har vist.

NFS ser også kommunereformen som en god mulighet til å forbedre/utvikle en samarbeidsplattform mellom de ulike sentralene i den nye kommunen.

Diverse/Inspirasjon

Flere dokumenter

InVi

Norges Frivilligsentraler har i samarbeid med WIS fått utviklet den unike IT-løsningen InVi (*) som tilbys til alle landets sentraler.

Om oss

Formål, vedtektene, styre og administrasjon.

Vedtekter

Vedtatt på landsmøte, Gardermoen 08. april 2018

Bli medlem

Informasjon om medlemskap Norges Frivilligsentraler.

Rammetilskudd fra staten

Etter endringsvedtak av Stortinget i 2016 har rammetilskuddet på tre år økt med kr. 104 000 (forutsatt 100 % stilling i 2016). Rammetilskuddet er siden 2017 overført til kommunene som har sentraler. I 2017 ble beløpet økt fra kr. 310 000 til kr. 365 000 pr sentral, i 2018 var beløpet kr. 403 000, i 2019 er beløpet kr. 414 000 og i 2020 er beløpet kr. 427 000.

IT-løsning - bakgrunn og prosess

Norges Frivilligsentraler arbeider med innføring av en felles IT-løsning for frivilligsentralene. Her finner du informasjon om bakgrunn og ulike valg i denne prosessen.

SU ny tilskuddsordning

Det ble i 2017 til 2020 gjennomført en spørreundersøkelse for å se hvordan overgangen til ny tilskuddsordning for frivilligsentralene gikk.

Taushetserklæring

Dette er en standard taushetserklæring som gjelder for frivillige ved landets frivilligsentraler.

Taushetserklæring

Personer som tar oppdrag for frivilligsentralen må ha akseptert taushetserklæring.

Ønsker du å hjelpe?

Mange ønsker å hjelpe i denne krisetiden, og dette er selvfølgelig bra og viktig for å komme gjennom denne situasjonen. Norges Frivilligsentraler anbefaler å gjøre denne frivillige innsatsen i god dialog med lokale frivillige organisasjoner og kommune.

Koronainfo på ulike språk

Tekst i bunn av startsiden

2018 © Norges Frivilligsentraler