Frivilligsentralenes historie

Ideen fra Amerika som forvandlet norske lokalsamfunn

Wenche Frogn Sælleg var kun sosialminister i ett år, fra 1989-1990, men arven etter henne er å finne i 335 kommuner i vårt langstrakte land. I 2025 snakket vi med den tidligere Høyre-politikeren om dette gullåret i norsk frivillighets historie. 

Året er 1989, det har vært stortingsvalg, og Høyre, KrF og Senterpartiet danner regjering med Jan P. Syse (H) som statsminister. Wenche Frogn Sælleg, stortingsrepresentant for Høyre fra Nord-Trøndelag, blir Norges nye sosialminister. Allerede i november året etter går regjeringssamarbeidet i oppløsning, og Brundtland-regjeringen (Ap) tar over. Men før dette skjer, rekker Syse-regjeringen å få gjennomslag for en idé som vil forme norske lokalsamfunn i tiår etterpå. 

Den legger nemlig frem forslag om et prøveprosjekt for å opprette frivilligsentraler i norske kommuner, med en budsjettpost på 90 millioner kroner for 3 år, med oppstart i 1991. Dette blir vedtatt i Stortinget høsten 1990 - kort tid før koalisjonsregjeringen må gi fra seg regjeringsposisjonen.

Den tidligere sosialministeren Wenche Frogn Sellæg forteller at de ønsket å bruke frivilligheten på nye måter, og som supplement til det offentlige tilbudet.

I 1988 kom den første store offentlige utredningen om de frivillige organisasjonenes plass i samfunnet, og samarbeidet med offentlige myndigheter.

– Utredningen gav ikke noe entydig svar på hvilke områder de frivillige organisasjonene så for seg å kunne styrke sin virksomhet på, eller hvor de kunne ta på seg nye oppgaver i samfunnet, forteller Frogn Sellæg videre. 

Sosialdepartementet inviterte derfor rundt femti organisasjoner til en idédugnad i departementet. 

– Det ble en livlig debatt om samarbeid og om konkurranse organisasjonene imellom, inntil idéen om å opprette et knutepunkt for samarbeid i hver kommune ble foreslått av Odd Gran. En idé han som generalsekretær i Røde Kors hadde tatt med seg fra USA, forteller hun.

Hun sier at departementet var opptatt av å ikke peke på spesielle oppgaver eller behov som de ønsket løst gjennom frivillig innsats. 

– Tvert imot var det opp til frivilligheten selv å bruke sin kreativitet og lokalkunnskap til å ta tak i oppgaver i nærmiljøet ved hjelp av et statlig tilskudd som forhåpentligvis ville utløse kommunal støtte i tillegg, sier hun videre.

Ville la de tusen blomster blomstre

– Dere fikk gjennomslag for ideen i Stortinget, og det ble bevilget penger til en treårig prøveprosjektordning. Bestemte dere samtidig hva disse midlene skulle brukes til spesifikt?

– Statsmidlene skulle gå til opprettelse av en fast stilling til å lede frivilligsentralen, mens oppfordringen til kommunen var å stille et lokale gratis til disposisjon. Vi la spesielt vekt på at det i starten ikke skulle lages retningslinjer for hvordan pengene skulle brukes, forteller hun. 

Sosialdepartementet ønsket at hver kommune skulle utvikle den lokale frivilligsentralen ut fra egne behov, i samarbeid med den ansatte lederen og frivilligheten som allerede var etablert i kommunen. 

– Ønsket var å la de tusen blomster blomstre. Håpet var å stimulere til nytenkning. Minst mulig byråkrati. Frivilligsentralen skulle være både et knutepunkt for organisasjoner som allerede hadde virksomhet i gang, og for alle innbyggere som enten ønsket å gjøre en frivillig innsats eller selv hadde behov for frivillig hjelp, sier hun. 

Siden målet var å stimulere til nye tiltak og tilbud i norske lokalsamfunn, kunne ikke tilskuddet brukes til å erstatte tiltak som allerede var oppført i kommunens budsjett. 

En sjelden tverrpolitisk enighet 

De frie rammene var samtidig uvante for frivilligheten og kommunene. Frogn Sellæg fikk inntrykk av at det var mye usikkerhet i starten fordi de ikke hadde noen regler og rammeverk å forholde seg til. 

– Jeg tror nok mang en leder følte seg litt alene i begynnelsen. De fleste synes å ha vært ressurssterke mennesker som kanskje nettopp ble tiltrukket av muligheten til å utforme Frivilligsentralen etter egne idéer og lokale behov. Det var nok det tidlige samarbeidet som oppstod mellom frivilligsentralene, der man utvekslet ideer og tok lærdom av hverandre som bidro til at de kom over kneikene i starten, forteller Frogn Sellæg. 

Utlysningen om prøveprosjektet fra Sosialdepartementet til norske kommuner og sivilsamfunn, resulterte i opprettelsen av 91 frivilligsentraler. De aller fleste av disse eksisterer den dag i dag. 

Prøveprosjektet ble så suksessfullt at det fortsatt får øremerkede midler over statsbudsjettet, 34 år senere. 

– Det er ganske unikt!  Det viser den sterke rollen frivilligheten har i Norge, i tverrpolitisk sammenheng, og med det, i folket. Men aller mest har nok frivilligsentralene selv, gjennom sitt arbeid, sin utvikling og ved å stå sammen, markert sin eksistensberettigelse med styrke, sier den tidligere sosialministeren.

– Opplever du at det er gjengs oppfatning blant politikerne i dag?

– For hvert år Stortinget stiller midler til rådighet over Statsbudsjett, og hvert år kommunestyrene i sin budsjettprosess følger opp sitt ansvar, så ser jeg det som et svar på at det politiske sjiktet opplever at frivilligsentralene innfrir, sier hun.

Frogn Sellæg mener dagens frivilligsentraler er blitt mye større enn de var i den spede begynnelsen, og at denne utviklingen er skjedd nedenfra og opp, fra frivilligheten selv.

– Utviklingen har rett og slett vært enorm. Både i antall frivilligsentraler, og i å påta seg nye oppgaver. Virksomheten har blitt så omfattende at man har vært nødt til å utvikle et rammeverk og organisere seg i en landsomfattende organisasjon med egen forskrift, sier hun. 

Frivilligsentralene gir en forutsigbarhet for fremtiden

Frivilligsentralenes mor er samtidig glad for å se at særegenheten ved frivilligsentralene har tålt tidens tann. 

– Det som gleder meg aller mest er å oppleve at frivilligsentralen som idé lever videre i et mangfold på egne premisser. Dere har klart å beholde den særegne statusen i lokalsamfunnet, som et bindeledd mellom det offentlige og det frivillige engasjement i nærmiljøet, sier hun. 

Hun sier at man kan finne ildsjeler i alle lokalsamfunn som når langt med pågangsmot og entusiasme så lenge kreftene rekker. 

– Men å ha et fast knutepunkt i kommunen hvor alle kan komme å bidra sammen, skaper en stabilitet og forutsigbarhet for framtiden som ildsjeler alene vanskelig kan gi, sier Frogn Sellæg. 

Den pensjonerte politikeren er takknemlig for at den opprinnelig løst formede ideen tente så mange lys i norske lokalsamfunn. 

– Vi som har fulgt utviklingen til i dag, opplever en dyp glede og takknemlighet over at så mange grep fatt i ideen og kjempet den videre til det frivilligsentralene framstår som i dag. Jeg kjenner en glede som stadig melder seg, når jeg på reiser rundt om i landet ser den lett gjenkjennelige logoen lyse opp på husvegger i byer, på landsbygda og langs kysten. Frivilligsentralene kom for å bli, sier pioneren. 

Arvid Askø og Wenche Frogn Sellæg, landsmøte 2024

I grevens tid: Slik ble Norges Frivilligsentraler redningen for frivilligsentralene

Etter over to tiår med vekst stod frivilligsentralene plutselig i fare for å miste den stabile finansieringen de er avhengig av. Heldigvis klarte hele laget å forene seg under paraplyen Norges Frivilligsentraler i det skjebnesvangre øyeblikket, og gå samlet til kamp..

I 2016 gikk to store sammenslutninger av frivilligsentraler sammen, og skapte i fellesskap Norges Frivilligsentraler (NFS). De offisielle grunnleggerne kan sies å være Esther Marie Lier og Knut Thorvald Flåtter fra Samarbeidsgruppen for frivilligsentraler, og Ulf Ludvigsen og Arvid Askø fra Landsorganisasjonen for frivilligsentraler. Svein Waade stilte som organisasjonens første sekretær.

På det første ordinære landsmøtet møtte omtrent 100 sentraler, og Arvid Askø ble valgt som organisasjonens første leder. Formålet til Norges Frivilligsentraler var, og er fortsatt, å støtte frivilligsentralenes arbeid for å skape gode og inkluderende lokalsamfunn, ved å styrke deres status, særegne rolle og posisjon over hele landet. 

Samme år vedtok Stortinget at tilskuddet til frivilligsentralene ikke lenger skulle øremerkes, men fordeles over kommunenes rammetilskudd.  

Ilddåpen

– Vi fikk en kjempesak å jobbe mot umiddelbart. Stortinget ville flytte tilskuddet inn i rammetilskuddet med en overgangsperiode fra 2017-2020. Deretter, som en del av oss umiddelbart fryktet, ville vår finansiering forsvinne inn i den store sekken. Dermed var timingen for etableringen vår veldig god, sier tidligere styreleder Arvid Askø engasjert.

Stortingets plan var å flytte tilskuddet inn i kommunens innbyggertilskudd fra 2021, noe som ville ført til at mindre kommuner ville fått betydelig mindre tilskudd. 

– Da hadde vi kanskje hatt 200 færre frivilligsentraler enn i dag, som betyr at en halv million innbyggere i dette landet ikke ville ha nytt godt av det fantastiske tilbudet sentralene gir, sier Askø. 

I kulissene ble det jobbet aktivt for å forhindre denne omleggingen av tilskuddet. 

– Vi stilte på relevante konferanser, blant annet med KS, og oppfordret alle til å snakke med politikere de kjente. Vi hadde innlegg i diverse stortingskomiteer, og sikret oss møter med enkeltpartier og politikere på Stortinget, forteller Askø.  

I denne perioden sendte Norges Frivilligsentraler ut informasjon til alle landets kommuner om konsekvensene det ville få å gå over til finansiering gjennom innbyggertilskuddet. 

– Det var svært gledelig å se at reaksjonen på dette var at 237 ordførere fra alle partier signerte oppropet som ba regjeringen videreføre dagens driftstilskudd, legger han til.

Den årlige spørreundersøkelsen fra NFS, som kartlegger viktige data om sentralenes drift, har blitt gjennomført siden 2017. Her kom den negative økonomiske utviklingen for sentralene frem, og rapporten ble distribuert bredt.  

– Vi var jo mange som mente det fortsatt måtte være en fast sum statstilskudd per frivilligsentral, og at midlene måtte øremerkes. Å forsøke å snu et stortingsvedtak mente flere var bortkastet tid, men vi gav oss ikke, sier den tidligere lederen. 

Meget viktig flisespikkeri

I juni 2020 var fordelingen av tilskuddet til frivilligsentralene oppe til behandling i familie- og kulturkomiteen. Etter hva Norges Frivilligsentraler oppfattet hadde innsatsen nådd frem - det var politisk støtte for at midler til sentralene skulle utgjøre en fast sum per sentral, og at de skulle øremerkes. 

– Likevel står det i komiteens forslag at tilskuddet skal fordeles til kommunene med særskilt fordeling. Jeg kaster meg på telefonen, dette er like før vedtak, og jeg spør tre-fire representanter i komiteen om de ikke har snakket om øremerking av midlene? Jo, er svaret, men dette er jo så godt som det samme. Nei, understreker jeg da, en øremerking må følges opp og rapporteres, men særskilt fordeling er kommunens midler, og ikke sentralens, forteller Askø, lettere oppjaget.

Som følge av disse telefonene kaster Helge Andre Njåstad (FrP) seg rundt og får lagt frem nytt forslag innen en time, denne gang med formuleringen øremerking. FrP, KrF og Høyre stiller seg samlet bak forslaget et par timer senere. 

– Flertall! Og dette vedtas av komiteen, hurra!, mimrer en stolt Askø.

17. juni 2020 fatter så Stortinget vedtak 724: Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner. 

Men den tidligere styrelederen kan ikke hvile lenge før han atter må være vaktbikkje. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i desember samme år, var Stortinget på vei til å vedta budsjettforslag med feil formulering om tilskuddet.

– Plutselig ser vi at formuleringen særskilt fordeling vil bli lagt til grunn for budsjettet, heller enn flertallsvedtaket om øremerking. Så jeg kaster meg på telefonen igjen. Denne gang er det Tage Pettersen (H) som lover å ordne opp. Og det gjør han, forteller Askø.

Takket være landsorganisasjonens innsats er tilskuddet til frivilligsentralene nå tilbake igjen hos Kultur- og likestillingsdepartementet. Midlene fordeles gjennom kommunen, er øremerket sentralene, og med en lik sum til hver. 

Må fortsatt kjempe for finansieringen

I 2022 vedtok Støre-regjeringen forskrift om tilskudd til frivilligsentraler, som tydeliggjør kriteriene for hva en frivilligsentral må innfri på for å motta statstilskudd.

– Etter mange år med usikkerhet rundt økonomien kom det et skred av nye frivilligsentraler da forskriften endelig var på plass. Hele 32 nye frivilligsentraler på et år, forteller Marte Tangen, nåværende styreleder i Norges Frivilligsentraler. 

Den aller viktigste kampen for organisasjonen nå, er å sikre at en oppblomstring av antall sentraler ikke går utover den enkelte frivilligsentrals finansiering. 

– Støre-Regjeringen har sagt de ønsker å legge til rette for flere frivilligsentraler. Vi informerer årlig om økningen, men ser likevel at vi må slåss for at budsjettposten justeres opp i tråd med både prisjusteringen og antall nye sentraler, sier Tangen.

Det er altså fremdeles viktige kamper å kjempe for organisasjonens mange medlemssentraler.