Frivilligsentralene er ikke reddet!

Utsettelsen er en forlengelse av overgangsordningen vedtatt i 2016. 

De viktigste punkter i vedtaket fra 2016:

• Dagens retningslinjer for ordningen vil med dette ikke bli videreført (og her lå kravet om lokal medfinansiering på minst 40 % for å få tilskudd). Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det ligge til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd med lokale tradisjoner og behov.
• Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden.

Norges Frivilligsentraler har fulgt overgangsperioden nøye med en årlig undersøkelse, og tallene taler for seg selv. 

Stortingets årlige økning

Resultatet fra de fire årene er følgende:Bilde 1. Resultat fra den årlige spørreundersøkelsen hos frivilligsentraler

Tabell 1. Resultat fra den årlige spørreundersøkelsen hos frivilligsentraler

De siste fire årene har vist at et mindretall av sentralene får en større økning i sitt tilskudd enn det Stortinget har bevilget, og det er gledelig. Likevel er det svært bekymringsverdig at et flertall av frivilligsentralen ikke får en økning tilsvarende det Stortinget har bevilget. 

I  budsjettundersøkelsen til KS i 2018 svarer 90 % av rådmennene at kommunene vil bevilge hele eller mer enn Stortingets bevilgning til frivilligsentralene i 2019 (Se bilde 2). En konklusjon må da være at flere kommuner reduserer sitt eget lokale tilskudd under henvisning til at frivilligsentralene får et økt tilskudd fra Stortinget. Mer enn ⅔ av kommunene bruker altså frivilligsentralene som en salderingspost i sine budsjetter - se våre tall fra 2019 (Bilde 1 og tabell 1). 

Frem til 2017 var ikke dette mulig uten at det statlige tilskuddet da også ble kuttet. Dette skapte et viktig insentiv til kommunene for å bidra med sin del på tross av en vanskelig økonomi. 

Bilde 2. Svar fra KS sin undersøkelse for budsjett 2019

Kommunene som svarer at de bevilger mindre enn det som fremgår av tabell C, har fjernet hele det lokale tilskuddet som tidligere kom som et obligatorisk tillegg til Stortingets bevilgning. 

Norges Frivilligsentraler er takknemlige for at Stortinget har hatt som intensjon å styrke frivilligsentralene gjennom et økt tilskudd. Men undersøkelsen i overgangsperioden viser at intensjonen er ikke er oppnådd, og svært mange frivilligsentraler rapporterer at deres økonomi er svekket som en følge av omleggingen.

Konsekvenser av at retningslinjene for frivilligsentraler ble fjernet

Frivilligsentraler er mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser og lokale behov, ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag & foreninger og kommune. 

Frem til 2017 var regjeringens retningslinjer for frivilligsentraler en nøkkelfaktor for mangfoldet som har vokst frem de siste 30 årene. Retningslinjene sikret frivilligsentralene en lokal forankring og tilhørighet gjennom et krav om minst 40 % lokal finansiering. 

Et annet krav i retningslinjene var at en frivilligsentral skulle ha en ansatt daglig leder. Dette har sørget for at den lokale frivilligheten i store deler av landet har blitt tilført en fagkompetanse som ikke tidligere eksisterte. Dette kommer hele frivilligheten til gode, og bør ivaretas og styrkes. 

Videre sørget kravet om et styre for at de fleste frivilligsentraler har andre frivillige lag og foreninger inkludert i organisasjonen. Dette har formet frivilligsentralene til et bindeledd ikke bare mellom kommunen og frivilligheten, men også mellom de ulike lokale lag og foreninger. Som en leder av Lions sier det: Frivilligsentralen er limet i frivilligheten her i kommunen!  

Retningslinjene representerte kjernen i suksessen frivilligsentralene har blitt, de ga nemlig rammene som beskyttet frivillighetens integritet og profesjonelle utvikling av frivilligsentraler og frivilligheten lokalt. Dette kommer også tydelig frem i Stortingets egen vedtatte Frivillighetsmelding fra 2019, om hvordan frivilligheten skal fungere og blomstre. 

De siste årene har en god del styrer forsvunnet (22 % av sentralene er nå uten styre), og en god del sentraler (22 %) opplever press og forventninger fra kommunen (tabell 2). 

Dette henger sammen, styret skal settes sammen med et flertall av frivillige, frivilligheten skal utvikles på egne premisser, og skal ikke styres av det offentlige.

Vi må huske å nevne at det også er gode nyheter pga endringen. En god del av sentralene (27 %) sier at de har en bedre relasjon til kommunen nå (tabell 2). Dette er vi selvfølgelig glade for, og dette er også et viktig faktor i forhold til økt frivillighet i en kommune. Men Norges Frivilligsentraler kan dessverre ikke konkludere annerledes enn at vedtaket i 2016 slår negativt ut for et flertall av de lokale frivilligsentralene.  

Hva er løsningen?

Norges Frivilligsentraler har på bakgrunn av spørsmål fra to av Stortingskomiteene de senere år foreslått en løsning som virkelig vil gi frivilligsentralene de rammene de trenger for å kunne blomstre. Og det bør være hovedmålet i denne saken.

Den "Nye nasjonale tilskuddsordning“:

• skal baseres på enkle kriterier
• skal utvikle og mobilisere den lokale frivilligheten i samarbeid med kommunene
• skal ivareta frivillighetens integritet og autonome stilling som egen sektor i tråd med Regjeringens Frivillighetserklæring og Stortingets Frivillighetsmelding

Den “Nye nasjonale tilskuddsordningen” er en god samhandlingsløsning mellom de involverte  parter, og vil gi de beste rammene for at frivilligsentralene skal utvikle seg videre som viktige velferds- og samfunnsaktører. 

Norges Frivilligsentraler inviterer nå landets lokalpolitikere til å stå sammen med oss for at Stortinget ikke bare utsetter et problem, men nå virkelig vedtar en god og varig løsning. 

Oppsummert resultatene fra spørreundersøkelse

Tabell 2. Resultat av årlige spørreundersøkelse hos frivilligsentraler

Noen merknader fra undersøkelsen 

Utfordringer for å få tilskudd

• “På grunn av stram kommuneøkonomi blir deler av driftstilskuddet brukt til andre formål.”
• “Kutt foreslås av administrasjon og vi må bruke mye tid på å jobbe opp mot politikerne for å unngå kutt.”
• “Tidlegare pålegg om oppgåver. Ei av oppgåvene er tatt vekk og vi fekk mindre tilskot. Vi har ikkje klart å få til ny samarbeidsavtale som sikrar drift for 2020 enno. Vi har ein god dialog med kommunen og håpar dette skal retta opp etterkvart.”

Hvorfor ikke styre

• “Da pålegget om styre, vedtekter og rapportering til Kulturdepartementet opphørte, vedtok kommunen at styret skulle avvikles. Dette fordi administrasjonen i kommunen mente at da ingen andre kommunale enheter hadde et styre, var det ingen grunn til at praksisen skulle fortsette for de to frivilligsentralene i kommunen. De to frivilligsentralene er etter kommunesammenslåingen blitt til en frivilligsentral med to lokasjoner og en leder.”
• Kommunen utøvet press med oppgaver, hvis ja:
• “Kommunen går med stort driftsunderskot. Det vert forventa at frivilligsentralane skal overta diverse oppgåver for å effektivisere og gjere drifta meir lønsom “
• “Tidligere var det dialog rundt hva frivilligsentralen skulle tilby. Nå er det pålegg.”
• “Det forventes til tider mer enn det er rom for av tid. Stillingen til daglig leder er redusert fra 100 til 50% , men arbeidsmengden er stort sett den samme. “

Kommunen skal endre organisering av sentralen

• “Skal en sak opp i Bystyret i løpet av 2020 hvor de skal se på organiseringen av frivilligsentralene fra 2021. Følgende forslag foreligger: Fortsette som nå med økt bevilgning, fra ideell til kommunal, legges ut på anbud eller hybridløsninger. Vi opplever oss ivaretatt i prosessen.”
• “Endelig kutt eller nedleggelse fra og med 2021 vedtas på tampen av året i år.”
• “Ikkje fastsett, men kommunen skal avgjere omfattande kutt i kommunebudsjettet i løp av hausten 2020 og overføring til frivilligsentralen (og kanskje nedlegging????) blir ein del av desse drøftingane.”
• “Vi vet bare at de ønsker å kutte med 40%”
• “Endringen innebærer at stillingen har gått ned fra 100 % til 60% 2020. 2021 vet vi ikke helt sikkert, men hvis ikke annen løsning kommer på banen blir sentralen lagt ned.”

Generelt merknad

• “Usikker på framtida for sentralen i vår kommune. Selv om politikerne sier de er positive, er jeg redd omleggingen av tilskuddene vil få negative følger for små kommuner.”
• “Generelt synes vi at endringen etter 2016 er uheldig. Det er litt mer tidsbruk for å få ut tilskuddet når vi vil ha det, men vi har fortsatt et godt samarbeid med kommunen. Uansett var tidligere ordning bedre, med ett ledd mindre som skal arbeide med det.”
• “Kommuneledelse og politikere er bekymret for 2021 når tilskuddet blir endret fra statlig hold. Kommunen må de neste årene spare inn mye på sitt budsjett og våres eksistens er ikke sikret, ihvertfall ikke i samme grad som i dag.”