Gode nyheter for frivilligsentraler som driver brukthandel

Nærmere en femtedel av Norges 500 frivilligsentraler driver bruktbutikk. I mange år har det ligget en uløst floke i veien for dette, nemlig et lovverk som ikke har vært tilpasset frivilligheten. Nå har Næringsministeren selv gitt oss en løsning på floken.

Siden 2021 har NFS vært i dialog med Næringsdepartementet for å få stadfesting i en utfordring som har vart gjennom flere tiår – nemlig at Brukthandelloven ikke passer i forhold til frivilligheten. 

Handelsvirksomhet, altså oppkjøp med sikte på salg, krever løyve fra politiet. Det har lenge vært usikkerhet om hvor vidt det er påkrevd at sentralene må ha et slikt løyve for å drive brukthandel. I dag driver ca. 90 av landets 500 frivilligsentraler i større eller mindre grad med bruktsalg, og en tredjedel av disse har søkt og fått løyve av politiet.

Arvid Askø, styremedlem i NFS, er fornøyd med at arbeidet opp mot Næringsdepartementet nå har gitt et resultat til glede for alle sentraler. Den endelige tolkningen av lovverket i forbindelse med frivilligsentralene kom fra departementet denne uken. 

Næringsministeren ønsket selv å levere de gode nyhetene til en frivilligsentral som driver brukthandel, og hadde derfor med seg pressekorps fra NRK til Grefsen Kjelsås Frivilligsentral tirsdag 15. november. Her kan du se NRK sitt nyhetsoppslag fra besøket. Næringsminister Jan Christian Vestre (AP) ble godt tatt i mot av Kjersti Vasli, daglig leder ved Grefsen Kjelsås Frivilligsentral, hvor han meddelte at frivilligsentralene nå kan drive bruktbutikk uten løyve.

LES NRK-SAKEN: Vil ha meir gjenbruk – hiver brukthandellov på dynga

Tolkningsuttalelsen fra Næringsdepartementet sier kort oppsummert at:

Enkeltstående arrangementer som loppemarked og innsamlinger omfattes ikke av brukthandellova, og krever ikke løyve.

Frivillig virksomhet som åpenbart ikke er fortjenestebasert vil heller ikke omfattes av denne loven.
Arbeid som baseres på frivillighet vil etter sin art ikke være i næring, nettopp fordi slike aktiviteter ikke er motivert av økonomisk fortjeneste.

Grensedragningen mot begrepet næring må vurderes ut fra størrelsen på omsetningen. Dersom man omsetter for under 140 000 i året er dette å anse som frivillig virksomhet.

Dersom man kommer over beløpsgrensen for skattefrihet og/eller registreringsplikt etter merverdiavgiftsloven kan man bli vurdert å drive med næring. Skatteetatens vurderinger må da legges til grunn.

Kravet om å føre protokoll gjelder ikke for ting med en innkjøpspris på 300 kroner eller lavere. Dette taler for at loven ikke er ment å omfatte gjenstander av lavere verdi. Og er tingene gaver vil jo ikke innkjøpspris være aktuelt. (Likevel vil det antagelig være fornuftig av de som driver brukthandel å føre bok med hva man får inn, når, og kanskje av hvem, og så når det selges, og pris. Slik holder man både orden på lageroversikten og regnskapet/omsetningen, men det vil altså ikke være et lovkrav.)

Du kan lese hele tolkningssvaret fra Næringsdepartementet her. 

Både Næringsministeren og NFS mener det kan bli nødvendig og aktuelt med en lovendring hvor frivilligsentralene spesifikt nevnes som unntatt loven. 


Flere nyheter

Kontakt

Norges Frivilligsentraler
Markensgaten 35 (3. etasje)
4612 Kristiansand

2018 © Norges Frivilligsentraler