Styreleder Marte Tangen, nestleder Svein Larsen og generalsekretær Gijs Mans, hadde gode politiske møter med Tage Pettersen (H), Mona Nilsen (AP), Tobias Drevland Lund (R), Åslaug Sem-Jakobsen (SP) og Lise Christoffersen (AP) under Arendalsuka.

Her drøftet de et utfordringsbilde NFS ønsker løsning på; Frivilligsentralene melder om økt press fra kommunene, samtidig som vi ser en tendens til at færre får hele sin lokale finansiering av kommunen. Daglig leders rolle har blitt mer omfattende og krever høyere kompetanse enn før, samtidig som grunnfinansieringen holder seg på et nivå som gjør det krevende å rekruttere den ønskede kompetansen.

For å utløse potensialet i frivilligsentralene i møte med store samfunnsutfordringer må regjeringen gi frivilligsentralene økt økonomisk ramme, og bidra til bevisstgjøring i kommunal sektor. Dette var vårt budskap i møte med ulike stortingspolitikere, som alle lyttet interessert til våre synspunkter.

Potensialet i frivilligsentralene

Viktigheten av å forhindre utenforskap gikk igjen som tema på en rekke panelsamtaler under Arendalsuka. Forskere, politikere og ulike foreninger understreket at dette er en av våre store samfunnsutfordringer, både på et menneskelig og økonomisk plan. Om en ungdom faller utenfor koster det samfunnet 15 millioner, ifølge en rapport fra NAV. Dette inkluderer kostnader knyttet til trygdeytelser, helsevesen, og tapte skatteinntekter. Også for andre sårbare grupper er det lett å forstå at å forhindre utenforskap er enormt viktig både for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet.

frivilligsentralene står i en særstilling når det gjelder å skape fellesskap og mestring gjennom meningsfulle aktiviteter

Verdien av forebygging kan derfor ikke overvurderes, og her mener vi frivilligsentralene står i en særstilling når det gjelder å skape fellesskap og mestring gjennom meningsfulle aktiviteter. Frivilligsentralene treffer et svært bredt spekter av målgrupper; 90% av sentralene tilbyr aktiviteter for eldre, og skaper møteplasser som er åpne for alle.

Over 70 % har tilbud rettet mot ensomme, barn og unge, og innvandrere. Rundt halvparten har aktiviteter for fattige, småbarnsforeldre, og mennesker med psykiske og fysiske helseutfordringer. Flere sentraler tilbyr aktiviteter for rusmisbrukere, straffedømte, og LGHBTQ-personer. I tillegg opplever 84% av daglige ledere at de har rollen som bindeledd mellom ulike sektorer i kommunen, og 99% av sentralene skaper sine aktiviteter i samarbeid med lokale lag og foreninger.

Det handler om ledelse

Frivilligsentralenes store nedslagsfelt og engasjement viser at de kan ta en nøkkelrolle i møte med store samfunnsutfordringer. De kan hjelpe kommunene i arbeidet med integrering, utløse kraften i seniorgenerasjonen, bedre folkehelsen, hindre utenforskap, tilrettelegge for at det lokale foreningslivet blomstrer og bidra i beredskapsarbeidet. Å styrke frivilligsentralenes økonomi vil gi stor avkastning for hele samfunnet!

Å være daglig leder er en sammensatt og krevende lederjobb, og fordrer en lønn som tiltrekker seg kompetente ledere. For å få robuste og innovative frivilligsentraler som fyller en viktig rolle i lokalsamfunnene, så trengs en økning i statstilskuddet som gir rom til å heve lønnsnivået.

Samspillet med kommunene -
bekymringsverdig utvikling for grunnfinansieringen

En annen gjenganger under Arendalsuka og i samfunnsdebatten for øvrig er at velferdsstaten er under press, og at frivilligheten er en del av løsningen. NFS er glade for at frivilligheten er ‘på alles lepper’, men da er det også viktig å huske to elementære poeng:

• Frivilligheten lever av lyst og dør av tvang. Den kan ikke bestilles og pålegges, men må vannes og gjødsles for å vokse.
  
  
• En økt forventning til frivillighet må etterfølges av økte bevilgninger for at frivilligheten skal stimuleres. Frivillige må rekrutteres, koordineres og ledes av mennesker som har både kompetanse og hjerte for nettopp frivillighet.

Vi ser en bekymringsverdig utvikling i at én av fire sentraler opplever press fra kommunen for at sentralen skal utføre visse oppgaver de siste årene. Årets spørreundersøkelse viser samtidig at færre enn i fjor får minstekravet til lokalfinansieringen fra kommunen.

• Hele 38% får mindre enn minstekravet fra kommunen (mot 30% i 2023). 
• 4% får bare statstilskuddet og ingen lokalfinansiering fra kommunen. 
• 6 % får mindre enn statstilskuddet fra kommunen. Dette er et brudd på forskriften fra kommunens side, og et tydelig signal om at kommunene ikke alltid forstår sitt ansvar. 

Derfor handlet vårt budskap til politikerne også om behovet for å heve kompetansen i kommunal sektor om frivillighetens egenart, slik at kommunene kan få bedre forståelse for hva som skal til for at det frivillige engasjementet kan blomstre og vokse.

Vår bønn til politikerne

Vi setter pris på at politikerne tar seg tid til å snakke med oss, og vi opplever forståelse for vårt budskap. I vårt innspill til Statsbudsjett har vi bedt om en kraftig økning i potten til frivilligsentralene. Vi vet at det blir om lag 560 sentraler i 2025, og i tillegg til nevnte punkter er det særlig to hovedbudskap vi sender med politikerne vi møter: 

• Etablering av flere frivilligsentraler har vært et uttalt ønske fra familie- og kulturkomiteen i flere år, og står nevnt i flere partiprogram. For eksisterende frivilligsentraler er det viktig at nyetableringer ikke går på bekostning av eksisterende tilskudd. NFS ber derfor Regjeringen ta høyde for nye sentraler i sin beregning av statstilskudd til frivilligsentraler 2025.
  
  
• For å oppnå et minimumsbudsjett på 900.000,- pr sentral i 2025 ber vi om 540.000,- i statstilskudd pr sentral. Med til sammen 560 sentraler i 2025, samt søknaden om 3.900.000,- til NFS, ber vi om at kap. 315 post 60 i 2025 økes til kr 306.300.000,-

Dette er en prosentvis høy økning fra dagens pott, men gitt de enorme innsparingene vi kan skape gjennom vårt brede forebyggende arbeid er det midler som vil generere det mangedobbelte tilbake.