Rapportlansering: Frivilligsentralenes økonomiske rammevilkår, drift og rolle som bindeledd i lokalsamfunnet

Den årlige spørreundersøkelsen blant frivilligsentralene

Siden 2017 har Norges Frivilligsentraler (NFS) gjennomført årlige spørreundersøkelser for å samle data om frivilligsentralene i Norge sin drift. I 2022 vedtok Kultur- og likestillingsdepartementet ny forskrift om tilskudd til frivilligsentraler. Her skisseres formål og kriterier en frivilligsentral må innfri på for å motta tilskudd. Da forskriften trådte i kraft i 2023, utvidet NFS den årlige spørreundersøkelsen til å kartlegge de delene av driften ved sentralen som forskriften omtaler. Dette for å best mulig kunne bidra inn i evaluering og utvikling av forskriften, til det beste for frivilligsentralene og deres lokalsamfunn. 

Årets spørreundersøkelse fortsetter de foregående årenes evaluering av hvordan forskriften har påvirket sentralenes drift. Som i fjor kartlegger vi tjenestetilbud og antall frivillige ved sentralen. I år ser vi i tillegg nærmere på sentralenes samarbeid med kommunen, og hvordan de oppfyller rollen som bindeledd mellom offentlig og kommunal sektor. 

Per november 2025 var det 552 frivilligsentraler i drift i Norge. Da spørreundersøkelsen gikk ut våren 2025 var det 547 sentraler i drift, hvorav 371 sentraler besvarte vår undersøkelse. Dette gav en svarprosent på 68 % i 2025, mot 64 % i 2024.

Klikk her for å lese rapporten fra spørreundersøkelsen 2025: Frivilligsentralenes økonomiske rammevilkår, drift og rolle som bindeledd i lokalsamfunnet (PDF). 

Sammendrag

Ved å hente inn data i en treårsperiode fra 2023 til i år, kan vi finne konturene av både positive og negative utviklinger. Samtidig har vi noen variabler som vi kun har kartlagt i 2024-2025, og enkelte er helt nye av i år. Alle tegn til positive eller negative utviklinger i statistikken vil det være aktuelt å følge med på i videre undersøkelser, før vi kan konkludere med om dette er trender som fortsetter over tid. 

Positive utviklingstrekk i statistikken

Den røde tråden i den positive utviklingen er forholdet mellom sentralene og kommunen

• Flere opplever seg som et bindeledd mellom ulike sektorer i lokalsamfunnet. Hele 94 % kjenner seg igjen i denne beskrivelsen - 13 % flere enn i 2023. 
• 88 % av sentralene sier at de skaper samarbeidsarenaer mellom ulike aktører i lokalsamfunnet. 
• Det veiledes flere frivillige gjennom frivilligsentralene til andre lag og foreninger i lokalsamfunnet, 23 % flere i 2025 enn i 2024. 
• Flere sentraler inviteres til dialog med kommunen når det gjelder opprettelse, nedleggelse og drift av frivilligsentraler (slik forskriften sier), og færre får denne informasjonen fra kommunen gjennom informasjon på nettsiden. 
• Færre opplever press fra kommunen til å utføre visse oppgaver, 23 % i år, en nedgang på 4 % siden 2023. 
• 7 av 10 frivilligsentraler opplever mer politisk anerkjennelse for sitt arbeid i lokalsamfunnet de siste årene. 
• 3 % færre sentraler opplever at kommunen stiller krav til hvordan midlene de gir sentralen kan brukes, i år enn i fjor. 
  Totalt 15 % opplever at det settes krav i 2025. 
• Ikke alle frivilligsentralene følger kravet om et rådgivende organ. Selv om andelen uten et rådgivende organ har sunket fra 8 % i 2023, til 3 % i 2025.
  
  

Negative utviklingstrekk i statistikken

Den røde tråden i de negative utviklingstrekkene handler om sentralenes økonomi, og da på de fleste variablene vi har målt. 

• Frivilligsentralenes lønnsvekst ligger litt bak lønnsutviklingen i samfunnet forøvrig. 
• 1 av 5 frivilligsentraler har røde tall, det vil si at deres forventede totale driftsinntekter for 2025 ligger under minstebudsjettet (statstilskudd+minimum lokal finansiering). Dette gjelder 3 % flere sentraler enn i fjor.
  Både median for driftsinntekter, og gjennomsnittlige driftsinntekter har gått ned fra 2024 til 2025. Førstnevnte 3 % og sistnevnte 20 %.
• Andelen frivilligsentraler som ikke får noe lokalfinansiering fra kommunen de driver i, har økt fra 5 % i 2023 til 10 % i 2025.
• Nesten 3 av 10 frivilligsentraler har måttet kutte i utgifter som følge av svekket statstilskudd, de fleste i utgifter til aktiviteter ved sentralen. Andelen ideelle sentraler som har måttet kutte i utgifter er høyere (36 %) enn andelen kommunale sentraler (20%).
• 1 av 3 kommunale frivilligsentraler får ikke hele den påkrevde lokalfinansieringen for å motta statstilskuddet, fra kommunen som eier dem. Andelen ideelle sentraler som ikke får hele lokalfinansieringen fra kommunen de driver i, har økt med 6 % fra 2024 til 2025. 
• 6 av 10 frivilligsentraler sier de økonomiske rammebetingelsene for sentralen er uendret eller forverret de siste fem år. 

Klikk her for å lese rapporten fra spørreundersøkelsen 2025 (PDF).