Innovasjons- og samskapingsutvalget vil doble satsingen på frivilligsentralene

I NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen, beskriver utvalget hvordan frivilligsentralene kan få en tydeligere rolle som koordineringsledd og knutepunkt mellom kommune og frivillighet. De foreslår 

• en dobling av tilskuddspotten, til 560 MNOK
• tydeliggjøring og forsterking av rollen som knutepunkt og bindeledd
• at frivilligsentralen skal være den ene døra inn for innbyggere som ønsker å bidra
• at frivilligsentralen skal koordinere ressursene og kartlegge lokale aktiviteter og behov
• at frivilligsentralen skal ha en sterkere forankring i kommunens planer og strukturer
• at frivilligsentralens nøytrale og uavhengige posisjon mellom kommune og frivillighet skal styrkes

Styrke koordineringsledd og knutepunkt mellom kommune og frivillighet

Utvalget viser i utredningen til at frivilligheten også i framtida bør ha en sentral rolle, og at frivilligsentralene kan bidra til å mobilisere og koble ressurser; 

I tillegg mener utvalget det er behov for styrke koordineringsledd og knutepunkt mellom kommune og frivillighet. Her mener utvalget det er viktig å bygge på eksisterende infrastruktur. På denne bakgrunn foreslår utvalget å styrke knutepunktfunksjonen til frivilligsentralene, slik at disse i større grad kan bidra til å mobilisere og koble ressurser fra sivilsamfunnet til kommunens roller og behov, uten at dette skal erstatte kommunens lovpålagte oppgaver. For at frivilligsentralene skal kunne ta en større rolle, må det tilføres både kompetanse og bedre finansiering. Utvalget foreslår at dagens tilskuddsordning dobles, for å sikre en reell oppbygging og styrking av knutepunktsfunksjonen.

Et bedre samspill mellom velferdskommunen og frivilligheten har et særlig potensial for å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet lokalt. For å få til dette foreslår utvalget å styrke frivilligsentralenes knutepunktfunksjon. Forslaget innebærer at dagens forskrift om tilskudd til frivilligsentraler må endres. Denne revideringen vil i liten grad medføre merutgifter og kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer.

Å forsterke knutepunktfunksjonen vil imidlertid føre til merutgifter. For at frivilligsentralene skal kunne ta en større rolle, må det tilføres både kompetanse og finansieringen må bli bedre. Utvalget foreslår at dagens tilskuddsordning dobles fra 280 til 560 millioner kroner. (vår utheving)

Forutsetninger for et forsterket knutepunkt

Utvalget skriver om frivilligsentralenes allerede etablerte struktur, og potensiale som knutepunkt:

En forsterket knutepunktfunksjon må fylles med innhold for at tiltaket skal fungere som planlagt. Et sentralt spørsmål er plassering av ansvaret, og utvalget har vært opptatt av å bygge på eksisterende strukturer framfor å etablere nye. Blant eksemplene over er det kun frivilligsentralene som kan sies å ha en nasjonal overbygning i form av en forskrift (tilskuddsregelverk), og at de er etablert i tilnærmet alle norske kommuner. 

Det er naturlig å bygge videre på denne strukturen. Frivilligsentralene har allerede knutepunkt som ett av flere formål i dag, og regjeringen har relativt nylig forsøkt å klargjøre denne funksjonen. Etter utvalgets vurdering er det imidlertid flere forutsetninger som må klargjøres og styrkes for at frivilligsentralene skal kunne ta denne rollen.

I utredningen peker også utvalget på utfordringer med dagens forskrift. Norges Frivilligsentraler er svært glade for å se at utvalget har lyttet til våre innspill, og at utredningen målbærer flere punkter som NFS har spilt inn til den pågående evalueringen av forskriften for frivilligsentraler;

Det må klargjøres hvilken rolle frivilligsentralene skal ha, ikke bare knutepunktfunksjonen. I dag er sentralene i praksis en blanding av knutepunkt, møteplass og aktivitetshus, jf. Lorentzens inndeling av sosialsentral og nærmiljøsentraler. Evalueringen av tilskuddsordningen for frivilligsentraler viser at formålsparagrafen blir tolket svært ulikt, og at det varierer hvilke formål som blir prioritert (Hageberg et al., 2025). 

Dagens uklarheter gjør at det kan være uklart hva som faller inn under frivilligsentralenes oppgaver og ikke. I en rapport om samskaping av velferdstjenester mellom kommunene og frivilligsentralene fremgår det at sentralene opplever å få bestillinger fra kommunen som går utover det de mener er frivillighetens rolle (Hageberg et al., 2024). Hageberg mfl. peker på at frivilligsentraler i distriktene i større grad vektlegger egne aktiviteter høyere enn bindeleddsfunksjonen (ibid).

Rammevilkår og kommunens rolle

Utvalget peker også på utfordringer knyttet til stram kommuneøkonomi, og problemene som oppstår når det ikke er samsvar mellom hvor mange sentraler som godkjennes og størrelsen på tilskuddspotten;

Flere rapporter peker på at utsatt kommuneøkonomi påvirker rammebetingelsene for frivilligsentralene (Hageberg et al., 2024; Norges frivilligsentraler, 2025). Økonomiske utfordringer kan utgjøre en barriere for samarbeid og drift av sentralene. Norges frivilligsentraler har foreslått at tilskuddet bør utbetales direkte til sentralene med krav om samarbeidsavtale med kommunene. Det er blant annet pekt på at kommunenes handlingsrom til å avslå søknader er begrenset, og at det mangler kontroll med antall frivilligsentraler. 

Utvalget anerkjenner denne problemstillingen, men dersom formålet er å styrke knutepunktfunksjonen for å bidra til bedre koblinger mellom kommuner og frivilligheten, er det behov for en tettere kobling til eksisterende planer og strukturer i kommunen. Utfordringen med manglende kontroll over antall frivilligsentraler bør løses. Dagens praksis hvor det er mulig å etablere nye sentraler, men ikke å styrke eller videreutvikle allerede etablerte sentraler, må endres.

NFS er også svært glade for å lese at utvalget anerkjenner behovet for et kompetanseløft i tillegg til styrket økonomi;

Klargjøring av knutepunktfunksjonen vil kreve andre rammevilkår enn dagens rammer legger til rette for. Frivilligsentralene består ofte av ett årsverk. Norges frivilligsentraler viser til at sentralene i økende grad opplever at den økonomiske situasjonen forverres. En forsterket knutepunktfunksjon må derfor følges med særskilte midler dersom den skal kunne realiseres. 

Nye funksjoner stiller også krav til kompetanse. Det må legges opp til at sentralene får kompetanse som setter dem i stand til å stå i skjæringspunktet mellom offentlig sektor, sivilsamfunn og lokalsamfunn. Kurs og utdanningstilbud fra Verdighetssenteret, Frivillighet Norge eller Norges Frivilligsentraler (NFS) eller mer formelle utdanningsløp gjennom universitets- og høyskolesektoren vil bidra til nødvendig kompetanseheving.

Foreslår endring av forskriften

Utvalget går relativt langt i forslaget om at rollen som knutepunkt må tydeliggjøres;

Forslaget innebærer at dagens forskrift om tilskudd til frivilligsentraler må endres. Utvalget vurderer at revideringen av forskriften bør skje i nært samarbeid med frivilligsentralene og frivilligheten, og at utgangspunktet er å tydeliggjøre frivilligsentralenes formål om å være et knutepunkt. Det sentrale er at knutepunktfunksjonen ikke avgrenses til koordinering, men lykkes med å mobilisere og koble ressurser lokalt på en bedre måte. Formålet med forslaget er derfor ikke å skape et skille mellom frivilligsentralene som bindeledd og andre lokale initiativ som ivaretar lignende, og ofte flere funksjoner.

Dagens forskrift må tydeliggjøres gjennom å klargjøre hva frivilligsentralene skal være og hva de ikke skal være. Skal frivilligsentralene bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og bedre samhandling, må knutepunktfunksjonen tydeliggjøres og operasjonaliseres i forskriften. Dette gir forutsigbarhet for kommuner og frivilligheten om hvilke oppgaver man kan forvente at frivilligsentralen tar, og hva som ligger utenfor deres mandat. Knutepunktfunksjonen bør forstås som en koordinerende og koblingsskapende rolle, som gjør samarbeid enklere, mer målrettet og mer bærekraftig. Funksjonen kan med fordel beskrives gjennom noen kjerneoppgaver, blant annet:

Én dør inn: et tydelig første kontaktpunkt for innbyggere som ønsker å bidra frivillig, lag/foreninger og uformelle initiativ som trenger frivillige, lokaler eller samarbeid og kommunale tjenester som ønsker å samarbeide med frivilligheten

Koordinering: kartlegge lokale aktiviteter og behov, identifisere dobbeltarbeid og samarbeidsmuligheter og koble aktører som jobber mot samme målgruppe eller tema, slik at innsatsen utfyller hverandre

Når rollen som knutepunkt foreslås skjerpet, mener utvalget at de øvrige rollene sentralene innehar pr i dag bør endres;

Forholdet til øvrige aktiviteter i regi av frivilligsentralene i dagens ordning må klargjøres. Utvalgets forslag vil i praksis innebære at frivilligsentralenes delte rolle i dag som både aktivitetshus og knutepunkt endres. Det nye primæroppdraget er at knutepunktfunksjonen og omfanget av egenorganiserte aktiviteter i praksis må tilpasses og i større grad eksternfinansieres eller utføres i samspill med frivillige organisasjoner. Videre bør kommunene gis ansvar for å sørge for at frivilligsentraler som ikke oppfyller kravene til knutepunktfunksjon, avvikles eller veiledes til endring slik at ordningen ikke vannes ut.

Forankring

Utvalget vektlegger også god forankring i kommunen og en klargjøring av frivilligsentralenes potensiale innen innovasjons- og samskapingsarbeid;

For å sikre at frivilligsentralenes knutepunktfunksjon blir reelt forankret i kommunene, bør det klargjøres i forskriften hvordan sentralene skal integreres mot eksisterende planer og strukturer i kommunen. Utvalget vurderer videre at innovasjons- og samskapingsarbeid bør inkluderes i forskriften, slik at kommunen får en klarere forståelse av frivilligsentralenes rolle i samskaping.

Utvalget peker også på viktigheten av sentralenes nøytrale posisjon;

For å ivareta frivilligsentralenes nøytrale posisjon bør rollen til det rådgivende organet som beskrives i dagens forskrift, være tverrsektorielle sammensetninger som gis en tydelig rolle i å sette mandat for frivilligsentralens arbeid, slik at man unngår at kommunene styrer sentralenes arbeid alene på instrumentelt vis. På denne måten vil også frivilligsentralenes nøytrale posisjon mellom kommune og sivilsamfunn styrkes og gi et best mulig utgangspunkt for fasilitering av samskaping i lokalsamfunnet.

En styrket rolle som knutepunkt fordrer endring og dobling av finansieringen

Utvalget peker på utfordringen i finansieringsmodellen, som fordrer at det må etableres nye sentraler for å utløse mer statstilskudd;

Dagens forskrift og tilskuddsordning for frivilligsentraler er i dag innrettet slik at etablerte sentraler i liten grad kan videreutvikles, utvides eller forsterkes gjennom statlige midler. Dersom en kommune ser behov for økt kapasitet, kan kommunen imidlertid søke tilskudd knyttet til opprettelse av en ny frivilligsentral. Når det samtidig er et uttalt ønske om forsterket oppmerksomhet på knutepunktsfunksjon og koordinering, framstår dette som et paradoks. Knutepunktarbeid handler nettopp om å samle, koble og samordne ressurser på tvers, mens tilskuddsordningen åpner for flere kontaktpunkter og økt behov for koordinering. 

Utvalget vurderer at vilkår som premierer nyetablering framfor å bygge videre på eksisterende funksjoner og relasjoner, må fjernes. Å forsterke en etablert sentral vil i mange tilfeller kunne gi raskere og mer målrettet effekt enn å starte opp en ny struktur fra bunnen av. Å bygge et miljø øker også muligheten for å profesjonalisere og systematisere knutepunktrollen.

En forsterket knutepunktrolle for frivilligsentralene vil etter utvalgets vurdering ikke være mulig innenfor dagens rammer. For at frivilligsentralene skal kunne ta en større rolle, må det tilføres både kompetanse og bedre finansiering. Det må legges opp til at sentralene har kompetanse som setter dem i stand til å stå i skjæringspunktet mellom offentlig sektor, sivilsamfunn og lokalsamfunn, og det må stilles til rådighet kompetansemidler til dette. Videre mener utvalget at dagens tilskuddsordning bør dobles, for å sikre en reell oppbygging og styrking av knutepunktfunksjonen.

Utvalget anbefaler at ny forskrift samskapes, og at det som en del av dette tas stilling til behovet for endringer i øvrige deler av regelverket, som representasjon i styrende organer, aktiviteter, forholdet til andre initiativer mv.

Viktige innspill i en viktig fase

Utvalget foreslår en historisk styrking av frivilligsentralene gjennom dobling av tilskuddsordningen, og kobler dette til en tydeligere rolle som lokalt knutepunkt, koordinator og bindeledd mellom kommune, frivillighet og innbyggere.

Norges Frivilligsentraler har gjennom flere innspill og dialogmøter bidratt inn i utvalgets arbeid. Vi er glade for å se at mange av våre anbefalinger er gjenkjennelige i utredningen, blant annet behovet for styrkede rammevilkår, tydeligere rolleavklaring, kompetanseutvikling og anerkjennelsen av frivilligsentralenes betydning som lokal infrastruktur for frivillig innsats.

Samtidig inneholder utredningen enkelte forslag som går lenger enn det som har vært diskutert i organisasjonen, særlig når det gjelder forholdet mellom knutepunktfunksjonen og frivilligsentralenes øvrige roller.

Her kan du se framleggelsen av utredningen. Fra 18:20 snakkes det om frivillighet, og fra 18:30 nevner utvalgsleder Kjell-Erik Øye forslaget om å doble finansieringen til frivilligsentraler.

Her kan du lese hele utredningen fra Innovasjon- og samskapingsutvalget.