Den årlige spørreundersøkelsen blant frivilligsentralene

Siden 2017 har Norges Frivilligsentraler (NFS) gjennomført årlige spørreundersøkelser for å samle data om frivilligsentralene i Norge sin drift. I 2022 vedtok Kultur- og likestillingsdepartementet ny forskrift om tilskudd til frivilligsentraler. Her skisseres formål og kriterier en frivilligsentral må innfri på for å motta tilskudd. Da forskriften trådte i kraft i 2023, utvidet NFS den årlige spørreundersøkelsen til å kartlegge de delene av driften ved sentralen som forskriften omtaler. Dette for å best mulig kunne bidra inn i evaluering og utvikling av forskriften, til det beste for frivilligsentralene og deres lokalsamfunn.

Årets spørreundersøkelse fortsetter fjorårets evaluering av hvordan forskriften har påvirket sentralenes drift. I tillegg ser årets undersøkelse nærmere på sentralenes tilbud i deres lokalsamfunn, for på sikt å kartlegge om forskriften fører til endringer i tilbudet ved sentralene. 

Klikk her for å lese rapporten fra spørreundersøkelsen 2024: Frivilligsentralenes økonomi, drift og rolle som samskapingsaktør i norske lokalsamfunn (PDF).

Deltakelse

Per oktober 2024 var det 534 frivilligsentraler i drift i Norge. Da spørreundersøkelsen gikk ut våren 2024 var det 523 sentraler i drift, hvorav 336 sentraler besvarte vår undersøkelse. Dette gav en svarprosent på 64,2 % i 2024, mot 65,4 % i 2023. 

I undersøkelsen kartlegger vi ulike sider ved sentralenes organisering, økonomi, administrasjon, drift, samarbeid og aktivitetstilbud. De fleste spørsmålene er sett opp mot de ulike paragrafene i forskrift om tilskudd til frivilligsentraler. 

Sammendrag

En sammenstilling av dataene fra spørreundersøkelsen i 2023 og 2024 viser oss konturene av både positive og negative trender. Disse vil det være aktuelt å følge med på i videre undersøkelser, før vi kan konkludere med at dette er en utvikling som fortsetter over tid. 

For å synliggjøre hvordan sentralene skaper møteplasser har vi i år gjennomført en utvidet undersøkelse, hvor vi også har kartlagt aktivitetstilbudet ved sentralene, hvilke målgrupper aktivitetene retter seg mot, og hvilke samarbeidspartnere frivilligsentralen jobber med om tilbudet ved sentralen. Bredden av samarbeidspartnere og aktivitetstilbud gir et tydelig og positivt bilde av hvor viktig sentralene er for hele lokalbefolkningen, og hvordan de binder sammen ulike samfunnsaktører.  

Positive trender

Frivilligsentralene innfrir godt på å være et bindeledd i frivillig og kommunal sektor, en åpen møteplass for befolkningen, og en aktør som stimulerer til frivillig innsats. I tillegg til å rekruttere frivillige til egne aktiviteter, supplerer sentralene andre frivillige lag og organisasjoner med frivillige. Sentralene bidrar inn i samarbeidsprosjekter og aktiviteter med andre aktører i lokalsamfunnet, i tillegg til å gi bistand i ulike former til frivillige lag i kommunen. 

En positiv fremgang fra ifjor tilsier at omtrent alle sentraler innfrir på forskriftens krav om å; 

• drive virksomhet i samsvar med formålet; stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor (99%)
• ha et rådgivende organ der frivilligheten er representert (96%)
• ha tilgang på fysiske lokaler (98%)
• ha minst ett årsverk, som hovedregel én person i 100 prosent stilling (95%)

Negative trender

Sammenlignet med i fjor får færre sentraler hele lokalfinansieringen av kommunen i år, samtidig som en del sentraler opplever press fra kommunen, om å iverksette eller koordinere spesifikke tiltak eller aktiviteter. De siste seks årene har vi sett en utvikling hvor flere frivilligsentraler opplever slikt press fra kommunen. Fra 2019 til 2022 lå andelen som opplevde press på rundt 1 av 5 sentraler. Siden da har denne andelen steget til 1 av 4. 

Godt samarbeid, og åpen dialog mellom kommunen og frivillig sektor, er et viktig utgangspunkt for å forebygge opplevelsen av press. Jf. § 3 i forskriften, skal kommunen involvere frivillig sektor når det gjelder opprettelse, nedleggelse og drift av frivilligsentraler. 7 av 10 sentraler opplever slik involvering gjennom dialog med frivillighetskoordinator, i åpne dialogmøter, eller i egne lukkede møter. At 3 av 10 ikke opplever slik involvering, og at omtrent like mange opplever press fra kommunen, vitner muligens om mangelfullt samarbeid og forventningsavklaring mellom partene. 

Det er ingen tydelig fasit på hvordan § 3 i forskriften skal ivaretas av kommunen, og det blir derfor viktig å følge med på hvilke former for involvering de ulike sentralene opplever i det videre, og se denne trenden i sammenheng med opplevd press for å gjennomføre spesifikke oppgaver ved sentralen. 

Klikk her for å lese rapporten fra spørreundersøkelsen 2024 (PDF).