-
– For å utløse potensialet til sentralene må økonomien styrkes
Norges Frivilligsentraler hadde en rekke interessante møter med politikere i både kulturkomiteen og kommunalkomiteen under Arendalsuka 2024. Vårt hovedbudskap: for å utløse potensialet i frivilligsentralene må regjeringen gi frivilligsentralene økt økonomisk ramme, og bidra til bevisstgjøring i kommunal sektor.
Kjennetegn ved aktive Seniornett-forening
I de mest aktive Seniornett-foreningene er seniorene selv engasjert, enten som dataveileder eller medlem av styret. Frivilligsentralen trenger bare å sørge for fasilitetene.Seniornett på Ullensaker Frivilligsentral
På mange frivilligsentraler rundt om i landet foregår det dataopplæring for seniorer, i samarbeid med Seniornett. Det er ulike aktiviteter som kurs, temamøter - og datakafeer der man bare kan stikke innom med sine data spørsmål. Frivillige data veiledere underviser i alt fra selvbetjenings portaler innen bank og helse til videosamtaler, bilderedigering, sosiale medier og falske nyheter. I ryggen har de Seniornett som tilbyr gratis brukerstøtte hele året og kurs og veiledning i det å være data veileder, inkludert etikk, metodikk og taushetserklæring. Et av fellestrekkene som går igjen i de mest aktive foreningene er at seniorene selv er engasjert.
For Kjell Martin Holen, leder for Seniornett Ullensaker var det en selvfølge å engasjere seniorer da han startet opp lokalforeningen i 2019. Slik kan seniorene best være med å bestemme aktiviteter og møtetidspunkt.
– Det er jo en seniorklubb, og noe annet føles unaturlig, sier han.
Kjell Martin er selv pensjonist, og har databakgrunn fra Telenor. Etter at de startet opp høsten 2019 har de dessverre ikke fått ha så mange fysiske møter på grunn av korona-situasjonen og det høye smittetrykket i kommunen, men det har gått mye i opplæring i videosamtaler. På den måten har mange eldre sluppet å sitte ensomme og isolerte, og fått se barn og barnebarn på video, når de ikke har hatt mulighet for å besøke dem.
– I fjor sendte vi ut melding til alle medlemmene våre, og vi gikk også til to store lokalaviser i distriktet vårt. Vi fikk artikler i begge avisene, og jeg fortalte at vi ville gjerne lære opp folk i videosamtaler, sier han.
Opplæringen foregår i rolig tempo, og på seniorenes premisser. Først prater de på telefon, og dataveilederne forteller hva de skal laste ned av programvare, og hvilke knapper de skal trykke på. Så går de over til videosamtale, slik at de kan praktisere det sammen.
– Vi tilbyr dem å være en de kan øve seg på, slik at de slipper å bry barnebarna sine. De kan fort bli lei når bestefar spør: «Hva er Snapchat for noe rart da», og så må de fortelle det én gang til. «Ja, men går det an å ringe med det da», lurer bestefar. Så slipper man alt det der, sier han.
Mens Seniornett Sunndal på Nordmøre i stedet har vært på tur, med smarttelefonen. Hver onsdag har de invitert på tur gjennom prosjektet «På tur med Seniornett Sunndal», som er finansiert av Stiftelsen Dam. De har hatt ulike tema som kart- og tur-apper, og når været har vært bra, har matpakken blitt spist ute. Mens noen har vært mest opptatt av den sosiale biten, har andre synes det har vært kjekt å lære noe nytt på telefonen sin.
Et annet kjennetegn hos de mest aktive foreningene er at det er flere enn én person som driver foreningen. Da har man noen å spille ballen med, man sikrer kontinuitet og at alt ikke stopper opp dersom noen slutter. For øvrig finnes alle slags varianter av Seniornett-foreninger, og det finnes ingen «fasit». Den viktigste egenskapen dersom man skal være dataveileder, er interessen og lysten til å lære bort, og man trenger absolutt ikke være «dataguru».
Før Seniornett Ullensaker ble etablert hadde Kjell Martin en diskusjon med Rita Fjeld Hovden, som er leder for Frivilligsentralen i kommunen, hvorvidt det skulle være en frittstående organisasjon eller en underavdeling av Frivilligsentralen. En telefon til lederen i Seniornett overbeviste Kjell Martin om at det smarteste var å etablere en egen organisasjon. I dag ser han at det var et riktig valg.
– På den måten kan vi stå på egne bein og gå i samarbeid med for eksempel biblioteket, Frivilligsentralen eller kommunen, sier han. Selv om det var litt jobb med selve etableringen, ser han i dag store fordeler med å ha en frittstående organisasjon.
– Det å ha et eget organisasjonsnummer og en egen økonomi som er helt frakoplet andre organisasjoner gjør det mye enklere å drive organisasjonen. Vi har vårt eget styre og eget årsmøte - og vi står støtt på egne bein, sier han.
Joop Cuppen har over 11 års erfaring som prosjektleder i Seniornett, og anbefaler at Seniornett-foreninger har sitt eget styre.
– Man er selvstendig og kan drive organisasjonen uavhengig av andre. Foreningen kan sette opp sin egen møteplan, og opprette sin egen bankkonto. De disponerer selv midlene fra medlemskontingenten og bestemmer selv hva de skal brukes til, sier Joop. Når styret først er etablert så er det få faste arbeidsoppgaver. Man setter gjerne opp halvårsplaner, i tillegg er det enkelt regnskapsarbeid og en liten jobb med å holde oversikt over medlemsregisteret.
Frivilligsentralen kan sørge for at fasilitetene er der. Flere frivilligsentraler bidra i en oppstart fase og fritas for ansvaret når organisasjonen er stiftet og aktivitetene er i gang.
– Dessuten er det en fordel at seniorer kommuniserer aktiviteter for seniorer. De er i samme alder og tenker på samme måten. Det er viktig når man skal sette opp halvårsplaner og velge hva slags aktiviteter man skal organisere, sier Joop.
Tekst skrevet i samarbeid med Laila Solbak Vonheim, Prosjektmedarbeider Seniornett Norge
Del på:
-
Arendalsuka: Hvordan kan vi best ruste fremtidens eldreomsorg?
På den årlige politiske festivalen Arendalsuka, deltok Norges Frivilligsentraler (NFS) i diskusjonen rundt frivillighetens potensial i fremtidens eldreomsorg.
-
Norges Frivilligsentraler søker en Rådgiver Frivillighet og Politikk
Har du erfaring fra frivillig sektor, og interesse for politikk? Eller omvendt?
-
Her kan du se Norges Frivilligsentralers nye landsstyre
Det var rekordsstor deltakelse på landsmøtet i Norges Frivilligsentraler, med 320 deltakere. Landsmøtet vedtok nytt handlingsprogram, politisk resolusjon og valgte styret som skal lede oss inn i fremtiden. Vi gratulerer alle valgte styremedlemmer!
-
Rapportlansering: Hvordan bekjemper Frivilligsentralene ensomhet i sine lokalsamfunn?
Gjennom Helsedirektoratet har NFS fått midler til å etablere et erfaringsnettverk for å kartlegge behov, utfordringer og løsninger i frivilligsentralenes arbeid med å bekjempe ensomhet i sitt lokalsamfunn. Denne høsten har vår prosjektkoordinator Camille, besøkt 9 av de 16 sentralene som hver og især har bidratt til prosjektet. Her kan du lese rapporten som sammenfatter erfaringene fra prosjektet.