"Spis med meg" under pandemien

Spis med meg!

Både Oslo og bydel Vestre Aker satser stort på å skape en aldersvennlig by hvor man legger til rette for at også eldre opplever tilhørighet, mestring og trygghet og har mulighet til å leve frie og meningsfulle liv. 

En forutsetning er at mennesker gis muligheten til å være selvstendige så lenge som mulig og da er det bekymringsfullt at 1 av 4 hjemmeboende eldre, før pandemien, led av feil og/eller underernæring. Konsekvensene av feil- og underernæring blant eldre er økt bruk av medisiner, hjemmetjenester, helsetjenester og sykehjem. Det reduserer livskvaliteten for enkeltmennesket og øker samfunnskostnadene. De aller, aller fleste har råd til å kjøpe seg mat, det er ensomheten og kjedsomheten som påvirker aktivitetsnivået og matinntaket. Gjennom pandemien har vi alle fått føle på hvordan det kan være en reell utfordring at påtvunget passivitet gjør at vi forblir passive og hvordan det påvirker oss negativt.

Prosjektet «Spis med meg» startet i 2019 med støtte fra Gjensidigestiftelsen og Helsedirektoratet. Vi har, i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog Kari Sellæg, laget et kurs for frivillige, slik at de vet mer om de utfordringene eldre møter – og hvilken ernæring eldre bør ha. Vi har jobbet systematisk og samlet inn erfaringer fra hele Norge om hvordan frivillig innsats kan være kunnskapsbasert, men likevel enkel og føles givende for de frivillige samtidig som det skapes gode resultater for de eldre. Vi har kunnet utfordre en del «etablerte sannheter» og vi har funnet nye løsninger. Alt dette har vi samlet i en håndbok slik at andre kan bygge videre på vårt arbeid. Takket være fortsatt støtte fra Gjensidigestiftelsen fortsatte prosjektet også i 2020. Nå skulle vi jobbe frem modeller som gjorde at frivillige i større grad kunne organisere og gjennomføre aktivitetene.

Så kom pandemien.

Vi visste at eldre ikke spiser og drikker så sunt og næringsrikt som de burde og at matlysten og tørstfølelsen minsker når seniorsentre stengte ned, besøksvenner ikke kunne dra på besøk og familie ikke våget å ha nær kontakt. Det føltes vondt i hjertet når vi så eldre vi mente burde ha mange gode år foran seg forfalle foran øynene våre. Regler, råd og anmodninger, både lokale og nasjonale, tikket inn på løpende bånd. Vi fulgte med på alt. Vi hadde direktelinje til bydelsoverlegen og smittevernsteamet og fikk god hjelp der. Slik visste vi til enhver tid hvilke råd, regler og anbefalinger som gjaldt – og vi forstod hvorfor. 

Den kunnskapen kunne vi formidle til våre frivillige, og vi kan virkelig ikke få takket dem nok. I en «vanlig verden» mister gjerne frivillige motivasjonen når regler og rutiner endrer seg ofte, men de stod i det, de tålte det. Med deres hjelp fikk nådde vi ut til eldre ved å ringe om lag 600 av dem, vi opprettet Telefonvenn og vi fikk kjørt ut både julemiddag og julegaver, påskelam og av og til, når det var noen lettelser, fikk vi samlet de som virkelig trengte det.

Våre frivillige ble møtt med øyne, fulle av takknemlighet og tårer.

Noe av det viktigste med en aldersvennlig by er å sørge for at også eldre blir sett og hørt. At man får en bekreftelse på at man er et menneske som har sin plass i vårt felles samfunn. Velferdssamfunnet vårt er avhengig av at vi som bor her, har omsorg for hverandre. Dette er også verdigrunnlaget for frivilligsentralen vår på Vestre Aker, å skape et samfunn hvor vi tar vare på hverandre, et samfunn basert på samarbeid og samhold. En dyptfølt takk til alle som bidro, med stort og smått.

På bildet Jaqueline -  frivillig i prosjektet.

En hilsen fra Stina Åmo prosjektleder «Spis med meg» og dagelig leder ved Vestre Aker Frivilligsentral, Espen W. Andresen som har bidratt med innhold til artikkelen.