-
Anbefalinger til drift
Norges Frivilligsentraler sine anbefalinger til drift av frivilligsentraler. Vedtatt av landsstyret 26. januar 2023, med utgangspunkt i Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler.
Anbefalinger til drift
Norges Frivilligsentraler sine anbefalinger til drift av frivilligsentraler. Vedtatt av landsstyret 26. januar 2023, med utgangspunkt i Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler.Oppdatert: 13.06.2023
Bakgrunn
I juli 2022 presenterte Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler, som setter rammene for hva sentralene og kommunen må innfri for å motta statstilskudd. Høringsnotatet fra høsten 2021 gir innsikt i vurderinger som ligger til grunn for den nye forskriften.
– Frivilligsentralene er viktige møteplasser for folk og mellom den lokale frivilligheten og kommunen. Vi vil gi frivilligsentralene rom for å finne gode løsninger på lokale utfordringer og gjennom dette nye rammeverket bidrar vi til det, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i regjeringens pressemelding.
Frivilligsentralenes særegne rolle
Norges Frivilligsentraler (NFS) stiller seg bak uttalelsen fra Trettebergstuen. Landsstyret opplever at forskriften skaper gode rammer for sentralenes arbeid, samtidig som den anerkjenner frivilligsentralenes særegne rolle som viktig og positiv. NFS skal fortløpende evaluere konsekvenser av forskriften og holde tett dialog med KUD og Lottstift.
En frivilligsentral skal være et supplement til og ikke en erstatning for kommunale tjenester.
Det må skilles mellom lovpålagte kommunale tjenester, andre offentlige tjenester og frivillighet. Både når det gjelder hvem som utfører tjenesten og hva man kan forvente av den som utfører tjenesten. En kommune kan ikke la frivillige overta for egne ansatte og utføre lovpålagte eller andre ordinære kommunale tjenester.
Følgende tekst fra KUDs høringsnotat til forskriften understøtter denne forutsetning og bekreftet intensjonen om at en sentral er noe eget:
Styrke frivilligsentralen som selvstendig enhet
Frivilligsentraler skiller seg fra kommunal virksomhet og annen aktivitet i frivillige organisasjoners regi på flere måter. De skal være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor og står selv ofte i en slags mellomposisjon. De skal være et supplement til offentlige tjenester, men ikke brukes for å utføre lovpålagte tjenester. De skal stimulere til frivillig aktivitet, men ikke være i konkurranse med annen frivillig aktivitet i kommunen.
Kulturdepartementet ønsker å styrke frivilligsentralenes særegne posisjon. Dette gjøres ved å videreføre og tydeliggjøre en del formalkrav til frivilligsentralenes organisering.
Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter ordningen, og har en egen side med spørsmål og svar om forskriften.
Forskriftens krav i §7 med NFS sine forklaringer og anbefalinger
§ 7.Krav til frivilligsentralen
For å kunne motta tilskudd via kommunen må frivilligsentralen:
a. drive virksomhet i samsvar med formålet i forskriftens § 1, tilpasset lokale forutsetninger og behov
Formålet lyder: Frivilligsentralene skal stimulere til frivillig innsats, være åpne møteplasser for befolkningen og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor.
Formålet kan oppleves som stort og omfattende, men må leses sammen med teksten tilpasset lokale forutsetninger og behov. Dette innebærer å tilpasse forventningene til sentralens arbeidskapasitet og ressurser. I høringsnotatet står også følgende: Behovene en frivilligsentral kan være med på å møte vil variere fra lokalsamfunn til lokalsamfunn. Kunnskap om disse behovene er nøkkelen for å lykkes som frivilligsentral.
NFS anbefaler at frivilligsentralen jobber tett med lokal frivillighet og andre virksomheter i kommunen, for å kartlegge lokale forutsetninger og behov og ikke havne i konkurranse med eksisterende aktivitetstilbud. Vi minner om §3 i forskriften: [...] Kommunen skal involvere frivillig sektor når det gjelder opprettelse, nedleggelse og drift av frivilligsentraler. |
b. være eid og driftet av enten en kommune, en virksomhet i Frivillighetsregisteret, et samvirkeforetak der samtlige medlemmer er kommuner og/eller virksomheter i Frivillighetsregisteret, eller en kombinasjon av de nevnte
Hovedintensjonen fra KUD er at frivilligsentraler ikke skal være eid av kommersielle aktører.
Innenfor de lovlige eieformene har ikke NFS noen tydelig anbefaling - de ulike eierformene har styrker og svakheter. Det som er viktig å tenke på i en etablering eller omorganisering er at frivilligsentralen står fritt til å inneha en særegen posisjon og fokusere på forskriftens formål, og operere som et supplement til offentlige tjenester. NFS viser til følgende Informasjonsskriv om ulike organisasjonsformer.
I NFS sitt register finner du oversikt over hvilke organisasjonsform de ulike sentralene benytter.
c. ha et rådgivende organ som kan påvirke driften av frivilligsentralen, der frivilligheten er representert
Frivillighet er ikke en kommunal tjeneste og kan ikke bestilles. Frivillighetens store ressurs er frivillige, som skal koordineres og veiledes, men som ikke kan instrueres og beordres som ansatte. Det er videre vesentlig at frivilligheten selv blir hørt og er representert i styringen av frivilligsentralen.
NFS anbefaler at frivilligsentralen definerer sitt rådgivende organ som et styre. Språkbruk påvirket forventningene til både ansvar og makt, og NFS mener det er viktig at sentralen styres av et demokratisk valgt styre som både har et ansvar for å følge opp daglig leder, og reell påvirkning på sentralens utvikling. Styret har ansvaret for at sentralen fungerer etter intensjonen. Styret har også en viktig oppgave når sentralen opplever ekstraordinære utfordringer internt eller eksternt. Styret og årsmøtets funksjon vil variere noe basert på organisasjonsform. NFS har laget et eget skriv om rolle- og ansvarsfordeling for daglige leder og styre. Styret kan settes sammen av ulike roller/funksjoner ut fra lokale forutsetninger. NFS anbefaler at både kommuneadministrasjon, politikere og frivilligheten er representert i styre, og at frivilligheten er i flertall uansett organisasjonsform. |
d. ha eget regnskap og årsrapport
KUD krever at frivilligsentralene blir synliggjort som en selvstendig enhet ved å ha eget regnskap og årsrapport. Selv om sentraler samarbeider tett og deler på styre og/eller ansatt-ressurser må hver enkelt sentral operere med separate regnskap og årsrapporter.
NFS anbefaler på det sterkeste at alle frivilligsentraler også har egne vedtekter, som klargjør hvordan sentralen drives og hvor ansvar og myndighet er plassert. Dette gjelder også alle sentraler som er en del av en annen organisasjon, som f.eks. en kommune. Vedtektene er sentralenes “lovverk” som definerer formål, organisasjonsform, roller og ansvar, beslutningsstruktur (ink. forretningsorden for årsmøtet), fullmaktsstruktur, og regler for virksomheten og driften. Her finner dere noen eksempler på lokale vedtekter som kan brukes som inspirasjon for dere lokalt. Send gjerne deres vedtekter til post@norgesfrivilligsentraler.no slik at vi kan dele gode eksempler. |
I tillegg anbefaler NFS at sentralen har en samarbeidsavtale med kommunen. Hensikten er å fastslå rammene for hvordan kommunen og frivilligsentralen skal forholde seg til hverandre, og hvilke forventninger partene har til hverandre. Med god dialog og en tydelig avtale utvikles god samhandling, og forståelse for hverandres ansvars- og arbeidsområder og hvilke muligheter man kan oppnå sammen. For kommunalt eide frivilligsentraler kan gode vedtekter dekke behovet for en samarbeidsavtale, det kommer ann på strukturen i den enkelte sentral og bør vurderes lokalt. NFS har utformet en eksempelmal på samarbeidsavtale på bokmål og nynorsk. Malen må bearbeides og tilpasses lokalt. Her finner dere noen eksempler på lokale samarbeidsavtaler. Send gjerne din samarbeidsavtale til post@norgesfrivilligsentraler.no slik at vi kan dele gode eksempler. |
e. ha tilgang på fysiske lokaler
En frivilligsentral trenger ikke eie noe, men må ha egnede lokaler til disposisjon hvor det er mulig å gjennomføre ‹‹møter mellom mennesker›› på en god måte.
NFS anbefaler at lokalene - enten det er et fast sted eller en ambulerende bruk at ulike lokaler - utformes/benyttes på en slik måte at lokalbefolkningen opplever frivilligsentralen som den ansvarlige aktør/arrangør. Et godt tips er å benytte lokaler som er godt synlige og tilgjengelige. Lokaliseringen må gi grunnlag for at de frivillige opplever tilhørighet og eierskap. |
f. ha minst ett årsverk, som hovedregel én person i 100 prosent stilling
Frivilligsentralen må ha minst ett årsverk, og som hovedregel skal årsverket besettes av én person i 100% stilling, men forskriften åpner for å fordele årsverket på flere ansatte om lokale forutsetninger/den ansattes ønsker tilsier at dette er hensiktsmessig.
NFS anbefaler at en ansatt får tittelen daglig leder. Dette synliggjør viktigheten av ledelsen og ansvarsområdet som ligger til sentralen, overfor samarbeidspartnere og kommunen. (Tittelen frivilligkoordinator f.eks. er ikke i så måte dekkende for alle de oppgavene en leder i frivilligsentralen løser.) I kommuner der flere sentraler samarbeider (med felles eiere og styre) kan det være hensiktsmessig å ha én daglig leder, og flere fagansatte koblet til sentralene med tilstrekkelig antall årsverk ut fra det ansvar som er gitt, og de oppgaver som ønskes løst, av eier. |
g. ha lokal finansiering tilsvarende minst 40 % av frivilligsentralens totale driftsinntekter
Utregningen skal forstås slik at statstilskuddet maksimalt kan utgjøre 60% av frivilligsentralens totale inntekter. Med andre ord må den lokale finansieringa utgjøre minst 40% av frivilligsentralens totale inntekter, altså 2/3 av statstilskuddet. (om statstilskuddet er 300 kr må lokal finansiering være minimum 200 kr = totale inntekter minimum 500 kr)
Lokal finansiering inkluderer all finansiering ut over statstilskuddet. Finansielle bidrag må være synliggjort i sentralens regnskap.
NFS anbefaler at kommunen går inn med minst 40% lokal finansiering som et grunnbeløp, for å sikre stabil og forsvarlig drift, og at sentralens eventuell andre inntekter som prosjektmidler, salgsinntekter osv kommer som et tillegg til dette. |
h. benytte ordet «frivilligsentral» eller likelydende i frivilligsentralens navn.
Med likelydende definerer KUD i høringsnotat: ord som frivilligheitssentral, friviljugsentral, nærmiljøsentral eller liknande ord som historisk har blitt nytta som synonym til frivilligsentral.
NFS anbefaler at frivilligsentralen kaller seg en frivilligsentral og benytter Norges Frivilligsentralers grafiske profil. For å kunne fronte vårt viktige arbeid lokalt og nasjonalt er gjenkjennelighet og en felles identitet viktig. Det normale vil da være at sentralen har et egennavn + frivilligsentral i navnet. Egennavnet kan si noe om geografi, type frivilligsentral, type organisasjon som driver sentralen etc. For ytterligere å bygge kjennskap om merkevaren bør frivilligsentraler benytter den felles utarbeidede grafiske profilen fra NFS. |
Mer info om forskrift og statstilskudd finnes her.
Mer info om statstilskudd og historikk, tilsagnsbrev og summer for årets og foregående år, finnes her.
Mer info om frivilligsentraler generelt finnes her.
Del på:
Annen informasjon