Om frivilligsentraler

Dokumentet inneholder Norges Frivilligsentralers (NFS) råd og nyttig informasjon for å drive en frivilligsentral (FS). Etter 30 år med frivilligsentraler har NFS samlet og oppsummert erfaringer som forhåpentligvis gir en god ramme for bedre å kunne lykkes i et viktig arbeid.

Frivilligheten
I siste Frivillighetsmelding (desember 2018) står i andre avsnitt følgende: “Utan ein sterk, sjølvstendig og mangfaldig frivillig sektor ville vi ikkje hatt det vi set mest pris på, nemleg eit demokrati prega av ytringsfridom der enkeltmenneske får bruke ressursane sine og oppleve meistring i samspel med og med omsorg for kvarandre.”. Denne setninger viser på en veldig god og kort måte hvordan frivilligheten og FS bidrar i det Norske sivilsamfunnet vi har i dag.
Suksessen ligger i frivillighetens og FS arbeidsmåte, som tar utgangspunkt i at frivilligheten lever av lyst og død av tvang.
I fjerde avsnitt står det: “Regjeringa vil medverke til at frivilligheita veks fram nedanfrå, fri for politisk styring og med utvikling på eigne premissar.” I Frivillighetsmeldingen blir FS omtalt i et eget kapittel, Kapittel 12.3 Frivilligsentralar.

Historikk
Etablering av frivilligsentraler er et resultat av en idedugnad i 1990. Høyre kom på åttitallet med Norges første NOU om frivillig innsats (Willoch-regjeringen), og det var Høyre som i 1990 igangsatte forsøket med frivilligsentraler og avsatte penger på statsbudsjettet til full støtte for dem som ville opprette en sentral (Syse-regjeringen), et treårig forsøk som regjeringen da gjerne ville avslutte, men som Stortinget har holdt sin hånd over slik at det har kunnet fortsette i 30 år. Ordningen startet i 1991 med 91 frivilligsentraler, og har utviklet seg til at nesten alle landets kommuner har en eller flere FS. Per dagsdato er det over 460 frivilligsentraler i hele Norge (og faktisk en i Spania).  

Visjon og motto

NFS og FS jobber etter følgende visjon og motto:
Sammen skaper vi gode og inkluderende lokalsamfunn.
Møte mellom mennesker

Definisjon og arbeidsmodell

NFS bruker følgende definisjon og tilhørende arbeidsmodell:
Frivilligsentraler er mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser og lokale ønsker, ivaretatt av ansatte i samhandling med frivillige, lag & foreninger, næring og kommune.


Retningslinjer

NFS har laget retningslinjer for frivilligsentraler som en grunnmur for FS. Ved å følge retningslinjene kan FS bli medlem i NFS, bli registrert i det nasjonale registeret over frivilligsentraler og bruke vår felles logo. I landsmøtet 2020 skal det vedtas nye retningslinjer.

Andre dokumenter fra NFS som kan være til hjelp i opprettelse eller videreutvikling av en FS:


Eierform

NFS mener at hvem som eier sentralen, ikke bør spille noen rolle. De ulike eierformene har styrker og svakheter, det viktigste er dog hvordan sentralen drives. Frivilligheten skal utvikles på de frivilliges premisser. Det innebærer at sentralen bør drives av et styre hvor lokale lag og foreninger i tillegg til de frivillige som er tilknyttet sentralen har flertall. 

Vi gjør oppmerksom på at registrering i Frivillighetsregisteret krever at eierskapet ikke er kommunalt. Registreringen i dette registeret er en forutsetning for ulike tilskudd og legater, deriblant momskompensasjon

I NFS register vil du finne oversikt over hvilke organisasjonsformer de ulike sentralene benytter.

Økonomi

Onsdag 17. juni 2020 ble en historisk dag for alle som er opptatt av frivilligsentralene og frivilligheten, både på Stortinget og blant våre mange støttespillere i kommunestyrene landet rundt. 

Stortinget har lyttet til frivilligsentralene, lokalpolitikere, frivillige og Norges Frivilligsentraler og reversert det omstridte vedtaket fra 2016.

Hele vedtaket lyder
‹‹Stortinget ber regjeringen sørge for at finansiering av frivilligsentralene overføres til et øremerket tilskudd på Kulturdepartementets budsjett fra 2021 for å sikre finansiering til frivilligsentraler i både små og store kommuner.››

For mer informasjon om selve tilskuddsordninger finnes det et eget skriv

Lokal frivillighetspolitikk

KS og Frivillighet Norge har overordnet/nasjonalt ansvar for at stadig flere kommuner utvikler en lokal frivillighetspolitikk. 

NFS er svært positive til at kommunene satser på å utvikle en egen lokal frivillighetspolitikk, og vi anbefaler å bruke informasjon fra Frivillighet Norge og KS. (f.eks. Veileder fra Frivillighet Norge) I tillegg anbefaler vi kommunene å involvere sin(e) frivilligsentral(er) i utviklingsprosessen. 

Kommunereformen

NFS mener at ingen frivilligsentraler bør nedlegges i forbindelse med kommunereformen. Arbeidsområdet blir ikke mindre ved sammenslåing av kommuner. NFS mener tvert imot at der tre kommuner slår seg sammen og det idag finnes to sentraler, bør absolutt en tredje sentral etableres, slik at man kan ta ut gevinsten av frivillighet også i denne delen av den nye kommunen. I utgangspunktet mener NFS at det bør etableres eller være en FS per tettsted. Hvert naturlige nærområde trenger en sentral, det være seg en skolekrets, et lite sentrum med en butikk eller en tettbebyggelse etter den nordiske definisjonen. Slik kan man være med å sikre flere av hovedmålene med kommunereformen - helhetlig og bærekraftig samfunnsutvikling, og bærekraftige kommuner.

Kommunereformen vil for noen skape større avstand til kommunesenteret, og i et slikt område vil frivilligsentralen bidra til å sikre et til av hovedmålene med reformen - et styrket lokaldemokrati. Med større avstand og uten en sentral er det faktisk stor sannsynlighet for at lokaldemokratiet vil kunne svekkes, slik evalueringer fra Danmark har vist.

NFS ser også kommunereformen som en god mulighet til å forbedre/utvikle en samarbeidsplattform mellom de ulike sentralene i den nye kommunen.

Diverse/Inspirasjon

Flere dokumenter

Lyttevenner

En gjennomgang av tema sett fra lyttevenners erfaringer, men også hvordan lyttevenn prosjektet er organisert og gjennomføres i Vennesla kommune (Presentasjon på lyttevenn konferanse 14.03.2018 v/Gudmund Sagen, Lyttevenn

Eldreråd

Vest Agder fylkeseldreråd har siden 2008 vært pådriver for og etablere ‹‹lyttevenn›› i skolene sammen med Farsund, Lyngdal og Vennesla. Vennesla eldreråd gjennomførte prøveprosjektet sammen med skolerådgiver og frivilligsentralen, denne modellen ble tatt i bruk i flere av kommuner som har ‹‹lyttevenn›› i skolene, men det er ulike variasjoner hos kommunene. .Foto: Colourbox

UiA

Intervju med Birte Simonsen Leder av lærerutdanningen ved UiA (Universitetet i Agder)

Bli lyttevenn

Hva vil det si å være en Lyttevenn og hvordan registrer du deg, for å bidra i din kommune?

Lyttevenn samling

Agder har god erfaring fra og gjennomføre Lyttevenn samling for Lyttevenner, elever og skolene i fylket. Arbeidsgruppen som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring består av kontaktperson/er fra UIA, Frivilligsentralene, Fylkes eldrerådet og Fylkes eldreråd sekretær. Bildet: Eldreråd leder Arild Birkenes og Tordis Drivenes, elev fra Vennesla Skole som delte sin erfaring som elev i 2009

InVi

Norges Frivilligsentraler har i samarbeid med WIS fått utviklet den unike IT-løsningen InVi (*) som tilbys til alle landets sentraler.

Praktiske råd

Denne siden er tenkt for praktiske, råd, maler og eksempler til dokumenter.

Presse

Her finner du ulike artikler om Lyttevenn i Norge

Helsedirektoratet.no

"Utgangspunktet for Leve hele livet er å skape et mer aldersvennlig samfunn der eldre lever gode liv og deltar i fellesskapet." - Helsedirektoratet.no

Om oss

Formål, vedtektene, styre og administrasjon.

Vedtekter

Vedtatt på landsmøte, Gardermoen 08. april 2018

Bli medlem

Informasjon om medlemskap Norges Frivilligsentraler.

Rammetilskudd fra staten

Onsdag 17. juni 2020 vedtok Stortinget at frivilligsentralene skal sikres statlig støtte også i fremtiden. Etter endringsvedtak av Stortinget i 2016 har rammetilskuddet på fire år økt med kr. 117 000 (forutsatt 100 % stilling i 2016). Rammetilskuddet er siden 2017 overført til kommunene som har sentraler. I 2017 ble beløpet økt fra kr. 310 000 til kr. 365 000 pr sentral, i 2018 var beløpet kr. 403 000, i 2019 er beløpet kr. 414 000 og i 2020 er beløpet kr. 427 000. Fra 2021 skal statstilskudd overføres direkt til frivilligsentraler.

IT-løsning - bakgrunn og prosess

Norges Frivilligsentraler arbeider med innføring av en felles IT-løsning for frivilligsentralene. Her finner du informasjon om bakgrunn og ulike valg i denne prosessen.

SU ny tilskuddsordning

Det ble i 2017 til 2020 gjennomført en spørreundersøkelse for å se hvordan overgangen til ny tilskuddsordning for frivilligsentralene gikk.

Taushetserklæring

Dette er en standard taushetserklæring som gjelder for frivillige ved landets frivilligsentraler.

Taushetserklæring

Personer som tar oppdrag for frivilligsentralen må ha akseptert taushetserklæring.

Ønsker du å hjelpe?

Mange ønsker å hjelpe i denne krisetiden, og dette er selvfølgelig bra og viktig for å komme gjennom denne situasjonen. Norges Frivilligsentraler anbefaler å gjøre denne frivillige innsatsen i god dialog med lokale frivillige organisasjoner og kommune.

Koronainfo på ulike språk

Tekst i bunn av startsiden

Reklame/profilerings elementer

Nå blir det mulig å sette i gang bestilling av utforming og produksjon av enkle reklame-elementer. Vi starter med mulighet til å bestille ulike rollups, plakater, folder/brosjyrer og annonser.

Kontaktinfo nederst på språksidene

Test Aktive sammen

Test Kompis

Regjeringen.no

"Regjeringen gjennomfører kvalitetsreformen Leve hele livet. Målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Leve hele livet handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene." - Regjeringen.no

Kontakt

Norges Frivilligsentraler
Markensgaten 35 (2. etasje)
4612 Kristiansand

2018 © Norges Frivilligsentraler